Ja- så har den siste uken kommet før juleklokkene ringer inn. Denne uken blir det lange dager og kvelder, og jeg har som dere ser begynt å rote litt i "julefjaset"..
Jeg liker å gjøre om på interiør og småting i huset til forskjellige høytider, så nå er det tider hvor jeg går med store madonnaer under armene, og lysestaker og kors og krememrhus ligger bare i et stort rot...
Jeg liker jo gamle fotografier som dere har sett tidligere. Dette som jeg har på et kjempegammelt speil på bordet, er faktisk i min slekt, og på baksiden står det så nydelig skrevet...
Med sirlig skrift fra en svunnen tid fra et tungt hjerte...
Sarpsborg den 7/9- 1912
Forglem mig ei naar lykken til dig smiler.
Forglem mig ei naar sorgen trykker dig......
Forglem mig ei naar jeg i graven hviler
Mit hjerte leder...
O. forglem mig ei.
M.A
Tror det er slik det står... Så sørgelig skrevet med så vakker skrift...
Helt utrolig å tenke på disse tider hvor alt var så annerledes. Hvordan følte denne sjelen seg da? Var hun syk, eller lei seg, eller noe? Eller kjærlighetssorg kanskje..
Kortet var skrevet til en herremann ved navnet August... Hemmeligheten bak dette får nok være godt bevart...
Min gamle sølvskål er fyllt av gamle kuler jeg har fått av min farmor. De er så vakre og skjøre. De er betyr mye for meg- og minner om en annen tid da man feiret jul på annet vis....
Jeg liker å gjøre om på interiør og småting i huset til forskjellige høytider, så nå er det tider hvor jeg går med store madonnaer under armene, og lysestaker og kors og krememrhus ligger bare i et stort rot...
Jeg liker jo gamle fotografier som dere har sett tidligere. Dette som jeg har på et kjempegammelt speil på bordet, er faktisk i min slekt, og på baksiden står det så nydelig skrevet...
Med sirlig skrift fra en svunnen tid fra et tungt hjerte...
Sarpsborg den 7/9- 1912
Forglem mig ei naar lykken til dig smiler.
Forglem mig ei naar sorgen trykker dig......
Forglem mig ei naar jeg i graven hviler
Mit hjerte leder...
O. forglem mig ei.
M.A
Tror det er slik det står... Så sørgelig skrevet med så vakker skrift...
Helt utrolig å tenke på disse tider hvor alt var så annerledes. Hvordan følte denne sjelen seg da? Var hun syk, eller lei seg, eller noe? Eller kjærlighetssorg kanskje..
Kortet var skrevet til en herremann ved navnet August... Hemmeligheten bak dette får nok være godt bevart...
Som dere ser er bordene mine bare et stort kaos... Men juleboken fra Jeanne d` arc skal nok få ligge i fred...Jeg går aldri i fra slike tente lys...
Min gamle sølvskål er fyllt av gamle kuler jeg har fått av min farmor. De er så vakre og skjøre. De er betyr mye for meg- og minner om en annen tid da man feiret jul på annet vis....
Ingen Søndagsåpent eller julepynnting i oktober og november..
Det var mor og far som pyntet den store granen i stuen mens barna lå og sov natt til Juleaften...
Det var god gammeldags julemat, og kankje noen vakre juletoner fra et gammelt piano i stuen...
Kan tro barnas øyne gnistret og frydet seg over julen....
Så det er så godt å kunne få være mamma nå i disse høytids dager. Å få gi barna mine en vakker jul og evige minner om fred og kjærlighet betyr mye.
Gå inn i den siste uken med et lite minne bak øret.. Det blir jul alikevell.. heter det i en sang. Hverdagene kommer og det vi ikke rekker å få til, kan vi ha tilgode i deilige rofyllte romjulsdager, eller glede oss over i et godt nytt år- Ikke sant...?