En lengsel etter sommer, varme og lyse kvelder tok meg til mappen med sommerbilder i... jeg kunne ikke la være... selv midt i svarteste vinteren....
Så lenge siden det er jeg kunne legge meg med veranda døren åpen utfra soverommet og høre bare svarttrosen synge natten inn.... Og bare høre akuratt den ene lille sorte vakre fuglen.. Den vakreste og roskapende sangen som finnes..
Så lenge siden jeg hørte kuene kommer på beite etter å ha vært inne å gjort sin plikt, og fått hvile i skyggen..før de skal ut å fylle alle sine mager med ferskt og godt gress igjen...
Så lenge siden jeg har hatt hjelp med å vanne mine vakre hageroser av brune og gode barnehender med en stor og altfor full vannkanne... Så entusiastisk....
Så lenge siden vi har kjent sand mellom tærne en sen sommerkveld, da egnetlig sengetid har vært for lengst...bare solen varmer i ryggen på den nybrune huden.. og bare vi to er tilstede..
Da er livet hærlig da.....
Inntil det...kan vi planlegge for oss selv alt det vakre vi skal gjøre i hagen... i blomsterkasser og i bedd, pusse opp hagebeneken? ..
Finne nye lykter til trappen...Finne frem lettere klær fra loft og kjeller...Spille vakker sommermusikk, og kjenne at for hver kveld at det blir litt lysere for hver dag....
Trekkfuglene begynner å peile in kompasset sitt for å fly til oss.. Og strømpebukser og vinterdreser kan snart legges bort for i år....
Er ikke livet hærlig?
Stor klem en mandags kveld - fra meg til dere....