Tenk at et vakkert menneske her ute i blogglandia som følger meg på bloggen, kan finne på å sende meg en hemmelig gave?
I dag, på den dagen jeg trenger det aller aller mest, kom en vakker gave, pent innpakket med et lite fint kort på i postkassa...
Hvem i alle dager, kan være så godhjertet da, som kan sende denne bare for å glede meg? Så på ingen villkår krever noe igjen.. tenk at det finnes sånne utrolige snille mennesker:)
Inne i gaven var det en god klut som inneholdt alt det nydelige denne hemmelige vennen hadde pakket inn til meg..
Hun unner meg både nydelig sjokkolade, cappuchino kuler og en vakker rosesåpe, samt 2 sjokkolade hjerter i rødt sølvpapir.....Så utrolig koselig!
Jeg ble så veldig glad og overrasket! På selveste valentin dagen, og på en dag som ellers har vært trist og vond.. Så er dette et stort plaster på såret, og jeg sier tusen tusen takk, hemmelige vakre venn, du finnes et sted i hjertet mitt....
Enda jeg ikke vet hvem du er, skal jeg gå litt for meg selv å tenke så det knaker... kanskje jeg kan klare å spore deg på et vis:)
Så over til det som ikke er så koselig.... Ikke alle dager er det, men slik er livet.
For dere som følger meg og bloggen vet jo at jeg skulle ha vært på en deilig kosetur med mann og barn..
Slik ble det ikke..
Jeg skulle ha gitt lyd ifra meg på bloggen før, men jeg har hatt nok... Det var virkelig ikke meningen at vi skulle dra, forstår jeg nå, for maken til uheldigheter har jeg ikke vært uttfor på lenge...
Så i dag sitter jeg her, på bloggeplassen... Prøver å samle meg litt...
Det startet med at Cornelia ble syk. Hun måtte til lege, og fikk pencillin..Så tenkte vi at vi kunne prøve med en tur alikevell, for formen hennes så ut til å kvikne litt...
Men så påvei til hotell og kosetur skjer det noe med bilen, så den ikke kan kjøres med på veien.. Jeg har lite peiling på bil, men jeg fant ut at dette var livsfarlig å kjøre med da den vinglet en meter i veibanen, så vi måtte returnere med gråt i bilen...
En god venn og kompis av mannen er mekaninker, og skulle titte på bilen, så skulle vi få låne hans bil en dag, så vi fikk gjort et par ærend i helgen iallefall... uff, så skuffet og lei jeg var.. Som hadde gledet meg så ille til denne helgen...
Våknet til morgenen i dag, og den som hadde fått høy feber er Edward... Så skal vi kjøre avsted da, i denne låne- bilen til apoteket for å få tak i flere stikkpiller og medisin.. Så smeller vi rett in i et tre...
Alle 4 greide seg bra... Takker for at vi blir godt passet på av større makter, for hjertet mitt satt i halsen mens jeg holdt på begge mine barn i bilen..
Vi kjørte på en krapp vei, og holdt heldigvis bare 30 km/t men pga en motpasserende bil, måtte vi legge oss så langt ut i veikanten, men bilen klarte seg ikke imot snømengden som hadde samlet seg, og vi føk rett i et tre...
Bilen er desverre ikke pen. Store skader på panser og i front.. Så dette endte med at vi må holde oss inne noen dager.... Går det ann å være mere uheldig? Jeg begnner å tro på Fredag den 13....
Jeg er så takknemmelig for at alt gikk så bra- tross alt.. En skummel opplevelse, og mange følelser er ute å rusler..
Shopping og restaurant besøk kommer i annenrekke... Nå skal barna mine bli friske...Bilen vår skal komme seg i veibanen igjen, og vi skal rå med å få fikse på bilen som vi har lånt, er øderlagt..
Jeg har mye å være glad for tross alt....
Nå skal jeg pøse innpå med hostesaft og et par paracet, så kommer jeg litt i slaget jeg også... En sjokkolade fra min vakre bloggvenn skal jeg også nyte...
'
Ikke mye interiør å vise i dag, men jeg kommer sterkere tilbake..
God helg..
Stor klem fra meg.....