Dagen blir til natt før jeg får sukk for meg... Så derfor en liten hilsen i nattens timer.
De siste døgnene har gått med til å fundere og tenke.. Vakle frem og tilbake... I morgen er det vaksinasjon av småbarn for den kjente og fryktede influensaen her i distriktet jeg bor. Må si det har vært en vanskelig avgjørelse å ta, siden det er så mye skremsel rundt det hele - både for og i mot..
Men besluttningen er tatt med tanke på våre kjære små...Håper vi har valgt det rette...Vet vi går en lang vinter i møte - med mange omganger med feber, hoste og infeksjoner, det er slik det pleier å være med våre små. Så som mor - (altså hønemor)- har jeg besluttet sammen med min mann at vi skal gi dem vaksinen i morgen. Med tanke på at jeg som mor ikke kan klare å skille en vanelig infuensa/virus fra denne svinesyken på et døgnstid... Det er jo så kort tid man har på å skaffe de rette medisinene.. Og i alle fall kan man jo ikke gå rundt med klump i magen og full av bekymmer...for at det stadig skal dukke opp noe man ikke kan takle så lett...sykdommen vil jo herje en stund, og man har ansvar for de valgene man tar.. Kjenner at et mors hjerte kanfaktisk flyte over av kjærlighet ...
Så i god tro til mine små, håper jeg på at morgendagen vil gå bra og at dagene derpå vil kunne fylles med noe hyggelig om det skulle bli noen tårer i stundens hete...
Klemmer til alle fra en hønemor